Javascript er ikke aktivert i din nettleser. Dette er nødvendig for å bruke Oncolex. Kontakt din systemadministrator for å aktivere JavaScript.

Oppfølging etter behandling av lymfom hos barn

Alle kontroller bør omfatte anamnese og klinisk undersøkelse, med spesiell vektlegging av glandelstatus og undersøkelse av hjerte, lunger og abdomen. Man bør fokusere på områder som har vært affisert av lymfom, og strålebehandlete organer/områder med tanke på residiv og bivirkninger etter behandling.

Blodprøvetaking utføres ved alle kontroller og omfatter hematologiske prøver, leverfunksjonsprøver og nyrefunksjonsprøver. Endokrine prøver er viktige hos barn og unge i vekst og i puberteten, og er viktige for å vurdere fertilitet etter behandling. Ved strålebehandling av halsen er hypothyreose en viktig og vanlig følge, og thyreoideaprøver tas ved hver kontroll hos disse pasientene.

Bildekontroll

  • Bildekontroll av perifere glandelregioner – kan gjøres ved ultralyd som supplement til den kliniske undersøkelsen.
  • Bildekontroll av thorax – benyttes enten røntgen thorax eller CT thorax, men MR kontroll bør overveies der hyppige kontroller er påkrevet, spesielt hos barn og ungdom for å redusere strålebelastningen. Lungeparenchymet kan ikke vurderes tilstrekkelig ved MR.
  • Bildekontroll av abdomen og bekken – benytt ultralyd av lever, milt og retroperitoneum hos slanke pasienter fremfor CT. Multiple CT-kontroller innebærer en ikke ubetydelig strålebelastning over tid, og som alternativ til CT-kontroller bør MR overveies.

Hos barn og ungdom bør MR og ultralyd innføres som rutine.

Det er ikke grunnlag for å anbefale PET eller PET-CT som en del av rutinemessig kontrollopplegg for pasienter med malignt lymfom.

Fokus ved kontroller de første årene er gjerne å avdekke et eventuelt residiv, mens kontroller etter 5 eller 10 år i større grad vil være rettet mot sene komplikasjoner etter behandling.

Kontrollopplegg

De enkelte protokoller innholder gjerne spesifikasjoner om kontrollenes hyppighet og omfang av diagnostikk ved hver kontroll. Som en generell veiledning kan en utover dette likevel bruke følgende forslag til hyppighet:

  • Hver 3. måned de to første årene
  • Hver 4. måned det tredje året
  • Hver 6. måned det fjerde og femte året etter endt behandling
  • Årlig frem til 10 år etter behandling

For jenter og kvinner opp til 35 år som får strålebehandling mot thorax (mediastinum, aksille og/eller modifisert kappefelt), anbefales årlig screening for brystkreft (enten med MR og/eller mammografi) fra 8–10 år etter behandling, men tidligst etter fylte 25 år.

For pasienter som antas å ha signifikant risiko for å utvikle hjertesykdom (kardiologiske problemer under behandling, større antracyclindoser, strålebehandling mot deler av hjertet), er det aktuelt med kardiologisk vurdering med større intervaller i mange år etter behandling. Vurdering hos kardiolog med blant annet EKG og ekkokardiografi er anbefalt fra 5 år etter behandling og gjentas hvert 5. år.

 

Prosedyrer i Oncolex kan ikke erstatte faglig veiledning fra kvalifisert veileder. Den som følger prosedyrene har et selvstendig ansvar for at det foreligger nødvendig godkjenning, lisens eller autorisasjon.
Oslo universitetssykehus HF © 2020