Javascript er ikke aktivert i din nettleser. Dette er nødvendig for å bruke Oncolex. Kontakt din systemadministrator for å aktivere JavaScript.

Oppfølging etter behandling av solide svulster utenfor sentralnervesystemet hos barn

Nevroblastom, Wilms' tumor, germinalcelletumorer og maligne levertumorer

De fleste barn følges i minst 10 år etter avsluttet behandling og gjerne gjennom puberteten. Barna følges dels for å avdekke residiv, men like viktig er oppfølging med tanke på senskader etter behandlingen.

De to første årene kommer barna til radiologisk undersøkelse hver tredje måned. De fleste greier seg med ultralyd abdomen og røntgen toraks, mens noen må ta MR/CT. Man forsøker å unngå CT i kontrolloppfølging grunnet stråledosen. Etter 2 år blir det gradvis lengre intervall mellom kontrolltimene, og vanligvis avsluttes radiologisk oppfølging etter 5 år.

Barn som har fått store kumulative doser kjemoterapi som kan skade hjerte, nyre eller hørsel får relevante undersøkelser 1, 5 og 10 år etter behandlingsavslutning (kardiotox, hørselstest, GFR). Man er også oppmerksom på stråleinduserte skader og samarbeider med ortoped, pedagog og andre dersom tegn til stråleskader oppdages. Man er også oppmerksom på endokrinologiske bivirkninger og samarbeider tett med barneendokrinolog, eventuelt gynekolog.

Rhabodmyosarkom

Etter avsluttet behandling for rhabdomyosarkom skal pasientene følges tett, spesielt i starten.

  • Det første året etter avsluttet behandling går pasientene til kontroll hver 3. måned med klinisk undersøkelse supplert med bildediagnostiske undersøkelser i form av ultralydundersøkelse og MR/CT av primærtumor-området og røntgenundersøkelse av lungene.
  • Det 2. og 3. året etter avsluttet behandling kontrolleres de på samme måte hver 4. måned.
  • Det 4. og 5. året etter avsluttet behandling kontrolleres de på samme måte en gang i året.

Pasientene følges med kontroller i minst 5 år. Ved klinisk mistanke om residiv skal kontrollene suppleres med benmargsaspirat og skjelettscinitgrafi.

Non-rhabdomyosarkom bløtvevsarkom

Oppfølgingen av non-rhabdomyosarkom bløtvevsarkom avhenger av tumortype. I de fleste tilfeller er det vanlig med kontroll hver 3. måned i starten, gjerne med lokal MR, eventuelt ultralyd og røntgen thorax.

Osteosarkom

Kontrollene etter osteosarkom-behandling bør innholde regelmessig vurdering av remisjonsstatus og mulige seneffekter av behandlingen. Kontrollene er hyppigst rett etter avsluttet behandling:

  • hver 3. måned de første 2 årene
  • hver 4. måned i 2 år
  • hvert halvår de neste 6 årene

Dette betyr at pasientene følges med kontroller i minst 10 år. Kontrollene inneholder radiologiske undersøkelser av lokalisasjonen for primærtumor og lungene. 80 % av residivene opptrer i lungene og kan kun kureres så lenge de kan fjernes radikalt. Lungemetastaser gir ikke symptomer før de er svært store eller affiserer pleura. For å oppdage eventuelle lungemetastaser så tidlig som mulig, er det viktig med jevnlige radiologiske undersøkelser i form av røntgen eller CT-undersøkelser av toraks. Lokale residiv forekommer mye sjeldnere og oppdages oftest fordi de gir symptomer, gjerne i form av smerter.

Seneffekter kan skyldes sykdommen, kirurgien eller kjemoterapien. Funksjonelle eller kosmetiske konsekvenser for muskel/skjelettsystemet avhenger både av lokalisasjon og utbredelse av osteosarkomet, og av hvilken kirurgi som ble benyttet. Antracyklinkardiomyopati er en fryktet komplikasjon av osteosarkom-behandling siden denne inneholder relativt høye kumulative doser av doksorubicin. Det er derfor viktig med jevnlige kontroller av hjertefunksjonen resten av livet. Nyrefunksjonen kan reduseres av cisplatin og ifosfamid, men dersom nyrefunksjonen er god like etter avsluttet behandling, er det liten sjanse for nyreaffeksjon senere. Det samme gjelder for hørselen som kan svekkes av cisplatin. Ifosfamid kan påvirke fertiliteten. Sekundær malignitet vil ramme cirka 3 % av de som er behandlet for osteosarkom i løpet av 10 år etter avsluttet behandling.

Ewing sarkom og pPNET

Etter avsluttet behandling følges pasientene tett med kliniske og bildediagnostiske kontroller etter en individuell plan. Det anbefales kontroller hver 3 måned de første årene, men etter 2-3 år kan intervallene
forlenges. Det er ikke nødvendig med MR ved hver kontroll. Pasientene følges med kontroller i minst 10 år etter avsluttet behandling. De bildediagnostiske undersøkelsene avhenger av tumors lokalisasjon, men det er vanlig å kontrollere med MR og røntgen toraks, eventuelt supplert med CT toraks.
 


 

 

Prosedyrer i Oncolex kan ikke erstatte faglig veiledning fra kvalifisert veileder. Den som følger prosedyrene har et selvstendig ansvar for at det foreligger nødvendig godkjenning, lisens eller autorisasjon.
Oslo universitetssykehus HF © 2019