Javascript er ikke aktivert i din nettleser. Dette er nødvendig for å bruke Oncolex. Kontakt din systemadministrator for å aktivere JavaScript.

Diagnostikk av solide svulster utenfor sentralnervesystemet hos barn

Primær utredning er god klinisk undersøkelse, ultralyd abdomen, røntgen toraks og orienterende basale blodprøver med tanke på hematologi, lever-, nyre- og infeksjonsstatus. Dersom resultatene av disse undersøkelsene gir mistanke om kreftsykdom må pasienten utredes videre ved et sykehus med behandlingsansvar for barn med solide svulster.

Videre utredning avhenger av funn og symptomer, men standard utredning består av:

  • MR/CT av primærtumor
  • CT toraks
  • skjelettscintigrafi, eventuelt annen aktuell nukleærmedisinsk undersøkelse
  • urin stix og urin katekolaminanalyse (VMA, HVA)
  • tumormarkører i blod: NSE, AFP, HCG
  • cytologi/biopsi av tumor (eventuelt pleuravæske/ascites)
  • benmargaspirat og biopsi

Ved CNS-symptomer eller parameningeal sykdom tas MR CNS-akse og eventuelt spinalpunksjon. PET (positronemisjonstomografi) får økende betydning i initial utredning av kreftsvulster hos barn, men hvilken rolle den skal ha i denne sammenheng er ikke avklart. I tillegg tas en rekke analyser i blod på immunologisk status, blødningsforstyrrelser og organfunksjon (lever, nyre og liknende).

Undersøkelse av organfunksjoner som kan ta skade av kreftbehandlingen er viktig, slik at man har et utgangspunkt før behandlingstart. I denne sammenheng er hørselstest, nyrefunksjonsundersøkelse (GFR) og hjerteundersøkelse (cardiotox) nødvendig før man starter intensiv kreftbehandling.

Enkelte germinalcellesvulster produserer tumormarkørene AFP (alfa-føtoprotein) eller HCG (humant choriogonadotropin), som er negative prognostiske markører.

  • AFP-secernerende tumorer inneholder yolk sac elementer (endodermal sinus tumor).
  • HCG-secernerende tumorer inneholder syncytiotrophoblaster (choriokarsinom).

Det er viktig å huske at nyfødte har fysiologisk høy AFP og naturlig forhøyet AFP kan holde seg ut i 2.leveår. Barn med fysiologisk forhøyete verdier vil ha et fall i AFP på to prøver med minst èn ukes mellomrom. 

Alfa føtoprotein (AFP) er høy i > 95 % av hepatoblastompasientene, mens 2/3 av pasientene med hepatocellulært karsinom har økt AFP. Enkelte pasienter med hepatoblastom kan også ha høy HCG. Virusserologi på hepatitt hører med i utredningen.

Sarkom

Det er svært viktig at utredningen av sarkom gjøres på spesialiserte sentre med erfaring fra sarkomutredning og sarkombehandling. Sarkom bør mistenkes når det foreligger store svulster dypt i subcutis.

Utredning med tanke på diagnostikk og stadieinndeling må inneholde adekvat bildediagnostikk av primærtumor (MR, eventuelt CT) og nøyaktig evaluering av potensielle metastaser (lunge, skjelett og benmarg). Det er viktig å undersøke spinalvæsken ved parameningeal tumor.

Affeksjon av regionale lymfeglandler, avhenger av primærtumors lokalisasjon. Hvor hyppig det rapporteres om lokal lymfeglandelaffeksjon avhenger av om man har benyttet kirurgi, radiologi og/eller klinisk undersøkelse for å kartlegge slik lymfeglandelaffeksjon. Diagnosen må alltid bekreftes histologisk.

I Norge vil man som regel gjøre finnålsaspirasjon og grovnålbiopsi for å sikre representativt materiale. I tillegg til vanlig histologisk undersøkelse inkludert immunhistokjemi, benyttes cytogenetiske og molekylærgenetiske metoder, spesielt i vanskelige tilfeller.

Dersom det tas åpen biopsi, er det svært viktig at biopsikanalen fjernes ved eventuell senere kirurgi for å unngå lokal spredning. Stadieinndeling basert på tumors lokalisasjon, størrelse og sykdomsutbredelse er standardisert.

Undersøkelsene som inngår i utredning og stadieinndeling av sarkom er:

  • klinisk undersøkelse
  • blodprøver
  • røntgen, ultralyd og MR, eventuelt CT av primærtumor
  • røntgen toraks og CT toraks
  • biopsi
    • åpen, eventuelt finnålsaspirasjon
    • grovnålbiopsi
  • benmargspunksjon

Det gjøres eventuelt:

  • skjelettscinitigrafi
  • spinalpunksjon
  • PET

 

 

Prosedyrer i Oncolex kan ikke erstatte faglig veiledning fra kvalifisert veileder. Den som følger prosedyrene har et selvstendig ansvar for at det foreligger nødvendig godkjenning, lisens eller autorisasjon.
Oslo universitetssykehus HF © 2019