Javascript er ikke aktivert i din nettleser. Dette er nødvendig for å bruke Oncolex. Kontakt din systemadministrator for å aktivere JavaScript.

Strålebehandling ved solide svulster utenfor sentralnervesystemet hos barn

Strålebehandling er en viktig og effektiv lokalbehandling ved mange, men ikke alle, typer solide svulster utenfor sentralnervesystemet, og er en vesentlig bidragsyter for å bedre sjansene til sykdomsfri langtidsoverlevelse ved en rekke kreftsykdommer.

Som for andre svulstgrupper hos barn er det få randomiserte studier der man primært har sett på strålebehandling, men ved å se på resultatene fra flere studier har man relativt gode data for de største svulstgruppene. På grunn av risikoen for langtidsbivirkninger for de relativt mange barnekreftpasientene som blir langtidsoverlevere, ønsker man å begrense bruken av strålebehandling mest mulig. Spesielt gjelder dette de yngste barna.

Av solide svulster utenfor sentralnervesystemet er det i hovedsak ved ulike typer sarkomer, nevroblastom og Wilms' tumor at strålebehandling benyttes, men også ved karsinomer og andre sjeldne svulsttyper kan det være aktuelt. Strålebehandling gis både kurativt rettet og i palliativ øyemed.

Sarkom

Ewing sarkom er en svært strålefølsom svulsttype og så strålesensitiv at det er diskutert om lokalbehandling i form av strålebehandling er like effektivt som kirurgi. For barn vil man i de aller fleste tilfeller likevel velge kirurgi dersom det er mulig. Det behandles per i dag etter ISG-SSG-III-protokollen og stråleterapi brukes dersom man ikke har operert/har restsvulst og dersom man har bare marginal fjerning av svulst og viabelt tumorvev i operasjonspreparatet. Noen vil også strålebehandle på mer liberal indikasjon postoperativt. Strålebehandlingen kan være 2 ganger om dagen (hyperfraksjonert) og da 1.5 Gy pr gang til totalt 42-54 Gy, eller en gang om dagen og da 1.8 Gy hver gang til totalt 50.4-59.4 Gy.

Rhabdomyosarkom er også en strålesensitiv entitet hvor mange faktorer spiller inn når man skal bestemme om en pasient skal strålebehandles eller ei og hvilke stråledoser som skal brukes. Pr i dag behandles pasientene etter EpSSG RMS 2005-protokollen og restsvulst etter kirurgi/ikke aktuelt med kirurgi, histologisk undergruppe, respons på kjemoterapi, anatomisk lokalisasjon, sykdomsutbredelse, pasientens alder og tumorstørrelse er avgjørende for om og i hvilket omfang pasientene skal strålebehandles. Stråledosene varierer fra 36 til 55.8 Gy.

Osteosarkom er en lite strålesensitiv entitet hvor strålebehandling ikke benyttes rutinemessig. Dersom lokalbehandling i form av kirurgi av ulike grunner ikke er mulig, bruker man strålebehandling.

Andre og mer sjeldne sarkomer behandles avhengig av histologisk type og forventet strålefølsomhet. De fleste bløtvevssarkomer hvor man velger å strålebehandle vil ha behov for doser mellom 50-60 Gy. Ellers kan man ved strålefølsomme sarkomer med lungemetastaser også gi total lungebestråling, oftest 1.5 Gy x 10.

Wilms' tumor

Wilms' tumor er en strålesensitiv entitet hvor man gir ganske lave stråledoser og man strålebehandler bare de som defineres som relativt sett risikopasienter, på bakgrunn av ulike kombinasjoner av histologisk risikogruppe, histologisk subtype og sykdomsutbredelse (stadium). Man bruker SIOP 2001 Wilms' protokollen og stråledosene ligger i området 14.4-25.2 Gy, i amerikanske protokoller enda noe lavere. Som for sarkomer er det aktuelt med total lungebestråling 1.5 Gy x 10 dersom lungemetastaser.

Nevroblastom

Ved nevroblastom brukes strålebehandling for relativt sett risikopasienter, basert på stadium, alder, histologi inkludert differensieringsgrad, og molekylære karakteristika. Dosene er oftest relativt sett lave, 1.5 Gy x 14, selv om man for enkelte undergrupper trolig kan se bedre effekt av noe høyere stråledoser.

Palliativt rettet strålebehandling og andre mer sjeldne svulsttyper

Ved palliativt rettet strålebehandling og ved strålebehandling av andre mer sjeldne svulsttyper vil fraksjonering og målvolum være avhengig av indikasjon.

Prosedyrer i Oncolex kan ikke erstatte faglig veiledning fra kvalifisert veileder. Den som følger prosedyrene har et selvstendig ansvar for at det foreligger nødvendig godkjenning, lisens eller autorisasjon.
Oslo universitetssykehus HF © 2019