Javascript er ikke aktivert i din nettleser. Dette er nødvendig for å bruke Oncolex. Kontakt din systemadministrator for å aktivere JavaScript.

Medikamentell behandling av solide svulster utenfor sentralnervesystemet hos barn

Det brukes en rekke ulike cellegifter i forskjellige kombinasjoner under pre- og postoperativ kjemoterapi, men de fleste protokoller baserer seg på:

  • antracykliner (doksorubicin)
  • platinaderivater (cisplatin/carboplatin)
  • alkylerende cytostatika (cyklofosfamid/ifosfamid)
  • plantealkaloider (vinkristin/etoposid)

I denne kategorien svulster er det kun stadium 4 nevroblastom som har høydosebehandling med stamcellestøtte (autolog BMT) som en integrert del av behandlingen. Residivbehandling er individuell, men muligheten for kurativ behandling er ofte begrenset.

Cytostatika som fortrinnsvis benyttes ved rhabdomyosarkom er ifosfamid (I), vinkristin (V), actinomycin D (A) og eventuelt doksorubicin (Do).

Behandling av rhabdomyosarkom hos barn i Norge skjer etter retningslinjer fra ”The European Pediatric Soft Tissue Sarcoma Group” (EpSSG). I hovedtrekk består behandlingen av 4 preoperative IVA-kurer eventuelt supplert med Do, etterfulgt av kirurgi og 5 postoperative kurer med IVA eventuelt supplert med bestråling. I etterkant vil man i enkelte tilfeller gi vedlikeholdsbehandling med vinorelbin og cyklofosfamid i lave doser over en periode på 6-12 måneder.

Nytten av kjemoterapi i behandlingen av non-rhabdomyosarkom bløtvevsarkomer er omdiskutert. Det er rapportert kjemoterapirespons for enkelte histologiske typer, men generelt sett er non-rhabdomyosarkom mye mindre sensitiv for kjemoterapi enn rhabdomyosarkom.

Nyere data kan tyde på at non-rhabdomyosarkom bløtvevsarkomer kan inndeles i 3 grupper etter kjemoterapirespons:

  • Bevist kjemosensitivitet – Udifferensiert sarkom
  • Sannsynlig kjemosensitivitet – Synovialt sarkom, malignt fibrøst histiocytom, liposarkom og kongenitalt infantilt fibrosarkom
  • Mulig kjemosensitivitet – Fibrosarkom, MPNST, alveolært bløtvevssarkom

Behandlingen av osteosarkom er ofte multimodal og innebærer preoperativ kjemoterapi, kirurgi og postoperativ kjemoterapi. Hensikten med den preoperative kjemoterapien er tidlig behandling av mikrometastaser og reduksjon av tumor og tumors vaskularitet, slik at kirurgien blir enklere. Tumors behandlingsrespons på kjemoterapi evalueres histologisk i forbindelse med det kirurgiske inngrepet. Behandlingsresponsen er god dersom det finnes < 10 % viable tumorceller i resektatet.

De cytostatika som virker best ved osteosarkom er:

  • doksorubicin
  • cisplatin
  • høydose metotreksat
  • ifosfamid

Ewing tumor familien er svært sensitiv for alkylerende cytostatika som ifosfamid og cyklofosfamid, antracyklinet doksorubicin, vinkristin, actinomycin D og etoposid. En kombinasjon av ulike cytostatika med komplementære virkningsmekanismer har bedret den sykdomsfrie overlevelsen. Ved å benytte G-CSF i behandlingen har man kunnet intensivere behandlingen, enten ved å gi høyere doser cytostatika eller ved å redusere intervallet mellom kurene. For pasienter med metastatisk sykdom eventuelt dårlig kjemoterapirespons har man intensivert behandlingen ved å gi høydosebehandling med autolog stamcellestøtte. Busulfan er en viktig komponent i høydosebehandling ved ETF.

Prosedyrer i Oncolex kan ikke erstatte faglig veiledning fra kvalifisert veileder. Den som følger prosedyrene har et selvstendig ansvar for at det foreligger nødvendig godkjenning, lisens eller autorisasjon.
Oslo universitetssykehus HF © 2019