Javascript er ikke aktivert i din nettleser. Dette er nødvendig for å bruke Oncolex. Kontakt din systemadministrator for å aktivere JavaScript.

Kirurgi ved solide svulster utenfor sentralnervesystemet hos barn

Kirurgisk behandling av solide maligne barnesvulster

Målsetningen ved all barnekreftbehandling er helbredelse med minst mulig behandling og med et minimum av senvirkninger. Dette prinsippet gjelder også kirurgisk behandling. Generelt er den perioperative mortaliteten svært lav, totalt sett under 1%

Behandling av solide, maligne svulster i barnealder er multimodal, og et tverrfaglig samarbeid er en forutsetning for gode resultater. Det er et stort antall diagnoser fordelt på svært få pasienter.

  • Nevroblastom er en kreftform hvor prognose er svært avhengig av barnets alder og karakteristika ved svulsten, og behandling gis i henhold til dette. De aller fleste barna med nevroblastom blir operert som ledd i den multimodale behandlingen.
  • Ved Wilms’ tumor er kirurgi svært sentralt.
  • Kirurgisk eksisjon av maligne leversvulster er en forutsetning for overlevelse. Hos barn med utbredt leverkreft, kan levertransplantasjon være et alternativ.  

Rhabdomyosarkom

Kirurgisk behandling av rhabdomyosarkom utføres etter 4–5 kurer. Det er viktig med vid fri margin, aller helst flere cm rundt hele tumor. Tumor må fjernes med en brem av friskt vev rundt. Intralesjonell kirurgi må unngås.

Non-rhabdomyosarkom bløtvevsarkom

Kirurgi er den viktigste komponenten i behandlingen av non-rhabdomyosarkom bløtvevsarkom hos barn, men tilnærmingen er ofte mer konservativ enn hos voksne. Ekstremitetssparende prosedyrer og ”non-compartment” reseksjoner foretrekkes hos barn og konseptet om radikal kirurgi hos barn tillater derfor mindre marginer enn det som er akseptabelt hos voksne. Fullstendig reseksjon kan være tilstrekkelig behandling for enkelte histologiske typer. Selv om det ikke er tilrådelig med fullstendig reseksjon primært, kan det være aktuelt med en åpen biopsi for å få stilt korrekt diagnose. Dessuten kan det ligge til rette for komplett reseksjon etter behandling med andre behandlingsmodaliteter som kjemoterapi og bestråling. Det er svært stor fare for lokalt residiv ved non-rhabdomyosarkom, og aggressiv lokalbehandling er derfor nødvendig og bør tilstrebes primært.

Osteosarkom

Osteosarkom-kirurgi har 3 mål. Det viktigste er at tumor fjernes i sin helhet og med gode marginer, deretter er det viktig å bevare funksjonaliteten og at resultatet blir kosmetisk akseptabelt, hvis mulig.

Den endelige kirurgien må planlegges slik at tumor med biopsiarr og biopsikanal fjernes i sin helhet med en god brem av friskt vev rundt seg. Tumorkirurgien kan innebære amputasjon, rotasjonsplastikk eller være ekstremitetssparende avhengig av tumors lokalisasjon og utbredelse. I dag behandles de fleste osteosarkompasientene med ekstremitetssparende kirurgi med rekonstruksjon av skjelett- og bløtdelsdefekter. Ulempene ved ekstremitetssparende kirurgi er en betydelig fare for komplikasjoner i form av infeksjoner, frakturer, implantatkomplikasjoner og lokalt tilbakefall.

Metastaser må fjernes operativt dersom behandlingen skal være kurativ. Siden de fleste metastaser finnes i lungene innebærer dette thorakotomi. Selv om det kun er tegn til metastaser i én lunge ved bildediagnostisk undersøkelse, finnes det som regel små metastaser også i den andre lungen. Det er derfor viktig at begge lunger gjennomsøkes. Fordelen med lungemetastaser av osteosarkom er at de er harde og lett kan identifiseres ved palpasjon. Pasienter med kun en enkelt metastase ser ut til å ha like god prognose som de med lokalisert sykdom.

Ewing sarkom og pPNET

Ewing tumor familien er en systemisk sykdom, men det er uhyre viktig med lokal kontroll for å få et godt behandlingsresultat. Behandlingen består vanligvis av kjemoterapi etterfulgt av radikal kirurgi. Det er svært viktig at biopsikanalen fjernes med gode marginer på alle kanter. Kirurgiske inngrep ved denne sykdommen klassifiseres etter reseksjonens radikalitet (intralesjonell, marginal, vid eller radikal reseksjon). Man tilstreber radikal reseksjon. Tumorresponsen klassifiseres histologisk basert på hvor mange prosent viable tumorceller det finnes i resektatet. God respons vil si at det finnes < 10 % viable tumorceller i resektatet. I de tilfellene hvor kirurgien er intralesjonell eller marginal, eller tumors kjemoterapirespons er dårlig, bør kirurgien kombineres med postoperativ strålebehandling. 

 

Prosedyrer i Oncolex kan ikke erstatte faglig veiledning fra kvalifisert veileder. Den som følger prosedyrene har et selvstendig ansvar for at det foreligger nødvendig godkjenning, lisens eller autorisasjon.
Oslo universitetssykehus HF © 2019