Supplering/berikning
Dersom barnet spiser og drikker selv, men ikke nok til å dekke næringsbehovet, suppleres kosten med næringsdrikker og/eller berikningsmidler.
Enteral ernæring (sondeernæring)
Enteral ernæring brukes når mage-tarmtraktus fungerer tilfredsstillende. Enteral ernæring er å foretrekke fremfor parenteral ernæring fordi det er mer fysiologisk og bevarer tarmens integritet. Selv små mengder enteral ernæring er viktig i forhold til å forebygge tarmatrofi. Det er mindre risiko for infeksjon sammenlignet med parenteral ernæring.
Behovet for igangsetting av sondeernæring bestemmes av et tverrfaglig team bestående av lege, klinisk ernæringsfysiolog og sykepleier. Dersom barnet har oromotoriske problemer bør fysioterapeut/logoped kontaktes. Når spedbarn og småbarn fullernæres med sondeernæring er det viktig med oromotorisk stimulering for å unngå spiseproblemer/spisevegring senere.
Sondens plassering
Nasogastrisk
- Standard plassering
- Mest fysiologisk med hensyn til hormon-/fordøyelsesrespons
- Tillater høyere osmotisk belastning enn tynntarmen
- Opprettholder antimikrobiell funksjon i magesekken
Nasoduodenal/jejunal
- Ved gastrisk dysmotilitet
- Ved retensjon
- Ved vedvarende oppkast
- Ved økt risiko for aspirasjon
Perkutan endoskopisk gastrostomi (PEG)
- Bør vurdres ved behov for sondenæring > 3 måneder
- Hos ungdom som nekter nasogastrisk sonde
- Kirurgi/strålebehandling i hode/halsområdet
- Kontraindisert ved ascites, abdominal tumor og økt blødningsrisiko
Parenteral ernæring
Energibehov for friske barn/ungdom brukes som utgangspunkt (NNR 2004), men klinisk vurdering må vektlegges da behovet kan være både lavere og høyere. Dersom det er mulig er en vurdering av barnets inntak før oppstart av ernæringsbehandling nyttig med hensyn til vurdering av energibehov.