Javascript er ikke aktivert i din nettleser. Dette er nødvendig for å bruke Oncolex. Kontakt din systemadministrator for å aktivere JavaScript.

Kreft hos barn

Kreft forekommer i alle aldersgrupper, selv om forekomsten generelt øker med økende alder. Det er imidlertid store forskjeller mellom kreft i barnealder og kreft i voksen alder, noe som for en stor del skyldes at barn får helt andre krefttyper enn voksne.

Kreft hos barn utgår ofte fra umodne, udifferensierte celler (blastomer) eller fra bindevev (sarkomer), mens kreft hos voksne oftere utgår fra epitelialt vev (karsinomer).

For hjernesvulster er situasjonen spesiell ved at alle hjernesvulster hos barn rubriseres som kreft, enten de er benigne eller maligne. Dette skyldes dels at overgangen mellom benigne og maligne hjernesvulster er glidende, dels at lokalisasjonen gjør at de ikke alltid kan opereres ut i sin helhet selv om de har en godartet histologi.

Generelt har kreft hos barn bedre prognose enn kreft hos voksne, men det er stor variasjon fra krefttype til krefttype. Det er innen kreftbehandling av barn at legevitenskapen har gjort noen av sine aller største fremskritt, og med dagens behandlingsmetoder regner man at cirka tre av fire barn med kreft blir helbredet, alle kreftformer sett under ett.

Kreft hos barn fordeler seg med cirka 1/3 hver på leukemi, svulster i sentralnervesystemet og kreftsvulster andre steder i kroppen, fordelt på en rekke forskjellige krefttyper. Forekomsten av de ulike kreftformene er aldersavhengig, enkelte svulsttyper forekommer nesten utelukkende hos de minste barna, mens store barn og tenåringer oftere får krefttyper som også forekommer hos voksne.

Forekomst

I 2014 var det 100 nye krefttilfeller hos barn under 15 år i Norge.(1)

Antall og andel tilfeller barn under 15 år ved diagnose diagnostisert med kreft i perioden 2005-2014. (Diagnosegruppene I-XII uten undergrupper.)

 

Hos voksne har krefthyppigheten i befolkningen økt siden Kreftregisteret startet sin registrering i 1952, noe som i stor grad tilskrives livsstilsfaktorer, men også simpelthen at befolkningen generelt er blitt eldre. Hos barn er det også i mange land beskrevet økende insidens av kreft (2,3), men i Norden har man ikke med sikkerhet kunnet påvise en tilsvarende økning fra cirka 1980 til i dag (4).

Den økte insidensen gjennom de tidligste registreringsårene antar man skyldes at registreringen etter hvert ble mer fullstendig. Hos barn er ytre faktorer av mindre betydning som årsak til kreft enn hos voksne, fordi slike faktorer oftest har lang latenstid og derfor ikke har tid nok til å forårsake kreft i barnealder. 

Prosedyrer i Oncolex kan ikke erstatte faglig veiledning fra kvalifisert veileder. Den som følger prosedyrene har et selvstendig ansvar for at det foreligger nødvendig godkjenning, lisens eller autorisasjon.
Oslo universitetssykehus HF © 2016