Javascript er ikke aktivert i din nettleser. Dette er nødvendig for å bruke Oncolex. Kontakt din systemadministrator for å aktivere JavaScript.

Behandling av kreft i analkanal

For inntil 20 år siden var behandlingen av analkreft kirurgi med reseksjon. Analkreft er imidlertid en stråleømfintlig krefttype. Med strålebehandling bevares lukkemuskelen, og colostomi kan unngås hos cirka 80 % av pasientene. Radioterapi med eller uten kjemoterapi har vist bedre overlevelsesresultater og erstattet derfor kirurgi i primærbehandlingen på 80-tallet.

Strålebehandling kombinert med kjemoterapi (5-fluorouracil og mitomycin C) er det primære behandlingsvalg og gir bedre respons enn strålebehandling alene. Behandlingen gis også som palliasjon til pasienter med utbredt sykdom for å redusere lokale problemer i bekkenet.

Kirurgi i primærbehandlingen gjøres i dag på begrensede indikasjoner. En indikasjon er reseksjon av små (< 1 cm) perianale, høyt og middels differensierte svulster som kan fjernes uten affeksjon av sphintermuskulaturen. Ved marginal reseksjon (< 5 mm) skal det gjøres reeksisjon. Større kirurgi er indisert dersom det etter kjemoradiasjon i primærbehandlingen er stor resttumor, eller resttumor ikke blir borte etter to-tre måneders observasjonstid. Rektumamputasjon er da oftest nødvendig og kan gi kurasjon. Rektumamputasjon kan også være kurativ behandling ved lokale residiver. 

Fjernmetastaser behandles med kjemoterapi, eventuelt med etterfølgende kirurgi.

Behandlingen av kjempekondylom er primært kirurgi, i motsetning til ved perianalkreft. Radiokjemoterapi kan være aktuelt i avanserte tilfeller. Det er ikke utført randomiserte behandlingsopplegg for denne sjeldne krefttypen. Erfaringer baseres på rapporterte kasuistikker. Podofyllinbehandling lokalt, som kan være god behandling ved kondyloma acuminatum, har ingen effekt ved kjempekondylom.

Prosedyrer i Oncolex kan ikke erstatte faglig veiledning fra kvalifisert veileder. Den som følger prosedyrene har et selvstendig ansvar for at det foreligger nødvendig godkjenning, lisens eller autorisasjon.
Oslo universitetssykehus HF © 2017