Javascript er ikke aktivert i din nettleser. Dette er nødvendig for å bruke Oncolex. Kontakt din systemadministrator for å aktivere JavaScript.

Stråleterapi ved kreft i analkanal

Høyt til moderat differensierte T1 svulster <1 cm NO

Regionale lymfeknuter inkluderes ikke i strålefeltet da risiko for subklinisk mikroskopisk sykdom er liten. Tumor med margin behandles med 2 Gy`s fraksjoner til 54 Gy.

Lavt differensierte T1 svulster, T1 > 1 cm og T2 svulster uten påviste lymfeknutemetastaser (N0)

Anbefalt stråledose:

  • 54 Gy mot primærtumorer og lymfeknutemetastaser med margin
  • 46 Gy mot risikoområder for spredning

Avanserte primærsvulster (T3-T4, N0 og alle N+)

Anbefalt stråledose:

  • 58 Gy mot primærtumor og lymfeknutemetastaser med margin
  • 46 Gy mot risikoområder for spredning

Kranialt skal strålefeltet gå opp til promontorienivå (delingsstedet for iliaca communis) ved svulster som vokser inn i rektum og ved N+ svulster. Ved T1-2N0-svulster lokalisert distalt for linea dentata legges øvre feltgrense svarende til nedre del av ileosacralleddene. Lyskeglandlene skal bestråles dersom tumor i analkanalen strekker seg caudalt for linea dentata, hvilket som oftest er tilfelle.  

Ved Pagets sykdom kan lokal strålebehandling være et godt alternativ til operasjon. Disse sjeldne tilstandene bør vurderes av onkolog og kirurg.

Bivirkninger som kan oppstå under behandling

Akutte bivirkninger, 0-3 måneder fra start av strålebehandlingen, rammer først og fremst celler med rask celledeling. I kombinasjonsbehandlingen for kreft i analkanalen er det strålebehandlingen som gir de fleste akutte bivirkningene, mens kjemoterapien er hovedansvarlig for en lett til moderat benmargsdepresjon, særlig leukopeni, som ofte oppstår. Den akutte stråleskade mot bekkenet rammer særlig mucosa i tynntarm, germinalceller og hud, men også mucosa i tykk-/endetarm, og urotel i urinveier og i vagina.

Alle pasienter vil utvikle stråledermatitt av varierende grad i løpet av strålebehandlingen. Mest utsatt er området rundt anus, ytre genitalia, rima internates og lysker. Huden blir rød og sår, og det kan oppstå erosjoner. Mange får også stråleenteritt med diaré, hyppig avføring og urge samt mavesmerter avhengig av hvor mye tarm, spesielt tynntarm, som ligger nede i bekkenet og dermed blir inkludert i strålefeltet. Slimhinnene i vagina blir såre. Fatigue og redusert appetitt er vanlig.

De fleste akutte bivirkninger er normalisert i løpet av seks uker etter behandlingen.

Germinalcellene er derimot svært følsomme for strålebehandling. Skaden blir varig og fører til sterilitet hos kvinner siden ovariene oftest er inkludert i strålefeltet. Menn kan også bli sterile da testiklene kan være vanskelig å skjerme tilstrekkelig bort fra strålefeltet.

Hvis det er aktuelt gis pasienten tilbud om sædbanking før strålebehandlingen starter. 

Prosedyrer i Oncolex kan ikke erstatte faglig veiledning fra kvalifisert veileder. Den som følger prosedyrene har et selvstendig ansvar for at det foreligger nødvendig godkjenning, lisens eller autorisasjon.
Oslo universitetssykehus HF © 2017