Javascript er ikke aktivert i din nettleser. Dette er nødvendig for å bruke Oncolex. Kontakt din systemadministrator for å aktivere JavaScript.

Histologi ved kreft i analkanal

Analkanalen har svært korte soner som er kledd med forskjellige epiteltyper, proksimalt til distalt.

  • Rektale sone med tykktarmslimhinne
  • Overgangssone kledd med vekslende tykktarmslimhinne og flerlaget plateepitel
  • Plateepitelsone med ikke-keratiniserende flerlaget plateepitel
  • Perianal hud med keratiniserende flerlaget plateepitel

Kreft i analkanalen utgår hovedsakelig fra flerlaget plateepitel i den distale del av analkanalen, men kan også utgå fra sylinderepitel, enten fra tykktarmslimhinne proksimalt i kanalen eller fra perianale kjertler som ligger i overgangssonen. De fleste adenokarsinomer i den proksimale sone vil som regel bli regnet som distale rektumkarsinomer.    

Forstadier

  • Anal Intraepitelial Neoplasi (AIN)
  • Pagets sykdom
  • Adenomer (tubulære, tubulo-villøse, villøse) i distale rektum/proksimale analkanal

Forstadier til kreft klassifiseres som anal intraepitelial neoplasi (AIN) på samme måte som for cervikal intraepitelial neoplasi (CIN).

AIN kan inndeles i:

  • lett (grad 1)
  • moderat (grad 2)
  • grov dysplasi/karsinoma in situ (grad 3)

eller i:

  • lavgradig
  • høygradig intraepitelial neoplasi

Høygradig intraepitelial neoplasi inkluderer moderat og grov dysplasi. Disse forandringene kan klinisk manifistere seg som kjønnsvorter (kondylom) eller som flateformete uregelmessigheter i slimhinne/slimhud. De fleste in situ lesjoner og infiltrerende plateepitellesjoner er assosiert med HPV.

En sjelden intraepitelial lesjon er ”extramammary Pagets disease”. Denne tilstanden manifesterer seg klinisk med eksematøse forandringer og kjennetegnes histologisk ved infiltrasjon av slimholdige atypiske celler i plateepitelet. I halvparten av tilfellene har pasienten samtidig et adenokarsinom i rektum eller kolon. I den andre halvparten er dette ikke tilfelle, og man antar at tilstanden utgår fra apokrine kjertler rundt analåpningen. Disse har stor residivfrekvens og kan infiltrere.

Adenomer i proksimale analkanal vil i de fleste tilfeller bli regnet som distale rektumadenomer.

Klassifisering og differensiering

Det overveiende flertall av karsinomer i analkanalen er plateepitelkarsinomer. De kan være keratiniserende eller ikke-keratiniserende. Plateepitelkarsinomer med et påfallende basaloid utseende som ligner umodne basalceller i flerlaget normalt plateepitel betegnes som basaloide plateepitelkarsinomer. De må ikke forveksles med basalcellekarsinomer i perianal hud som har en bedre prognose. Tilsvarende har plateepitelkarsinomer i perianal hud en bedre prognose enn plateepitelkarsinomer i analkanalen. Ved utbredt vekst kan spesifikk lokalisering enten til analkanal eller perianal hud være vanskelig å fastsette for noen plateepitelkarsinomer.

Lysmikroskopibilde av carsinoma in situ i analslimhinne. Klikk for større bilde.

Lysmikroskopibilde av Mb.Bowen (carsinoma in situ) i perianal hud. Klikk for større bilde.

Lysmikroskopibilde av plate-epitelkarsinom i analslimhinne. Klikk for større bilde.

Verrukøse karsinomer, også betegnet som ”giant condyloma” (Buschke-Löwenstein tumor), har makroskopisk et blomkålaktig utseende. Svulsten kan vokse i perineum, perianalt, opp i anus, isolert i rektum eller på penis. Svulsten kan infiltrere skjeden, rektum og urinveiene. Ved diagnose er størrelsen på svulsten inntil 30 cm i diameter.

Histologisk viser tumor en utbredt akantose og papillomatose. Det spesielle ved denne type av karsinomer er ofte den manglende cellulære atypi med nedvekst i underliggende stroma med brede tapper av plateepitel uten sikre tegn til infiltrativ vekst.  

Adenokarsinom i analkanalen kan forekomme som nedvekst av tumor fra lokalisering i distale del av rektum, eller kan utgå fra slimhinne i den rektale overgangssonen i analkanalen. Adenokarsinomer utgående fra overgangssonen har et utseende som svarer til svulster i mer proksimal beliggenhet og synes ikke å representere noen spesiell entitet. Derimot kan adenokarsinomer oppstå i to ekstramucosale områder av analkanalen. Den ene varianten utgår fra anorektale fistler (foreksempel ved Morbus Crohn) og den andre typen utgår fra anale kjertler. Begge disse varianter av adenokarsinomer kan gi opphav til mucinøs cystedannelse og kan være høyt differensierte.

Andre krefttyper

  • Småcellet karsinom
  • Udifferensiert karsinom
  • Endokrine svulster og karsinomer (karsinoid)
  • Malignt melanom
  • GIST og andre mesenkymale svulster
  • Maligne melanomer
  • Maligne lymfomer

Fiksering av operasjonspreparatet

Preparatet klippes opp og renses for eventuelt innhold før det fikseres i formalin. Det er en stor fordel om preparatet kan pinnes ut på korkplate før fiksering. Dette bidrar i vesentlig grad til en god makroskopisk vurdering med adekvat snittuttaking til histologi.

Patologisvar

Et kirurgisk operasjonspreparat som inkluderer reseksjon av svulsten bør inneholde informasjon om følgende forhold:

  • Lokalisasjon (over/under ”pectinated line”, perianal hud)
  • Størrelse
  • Klassifikasjon 
  • Gradering
  • Infiltrasjonsdybde
  • Antall lymfeknuter med og uten metastaser
  • Tumors relasjon til reseksjonsrendene
  • Infiltrasjon i kar
  • Perinevral infiltrasjon
  • pTNM

Prosedyrer i Oncolex kan ikke erstatte faglig veiledning fra kvalifisert veileder. Den som følger prosedyrene har et selvstendig ansvar for at det foreligger nødvendig godkjenning, lisens eller autorisasjon.
Oslo universitetssykehus HF © 2016